Et land formet av møter
Albania ligger mellom Adriaterhavet og Det joniske hav, i et område der handelsruter, imperier og kulturer har krysset hverandre i århundrer. Historien er ikke én ubrutt nasjonal fortelling: grenser, språk og politiske maktforhold har endret seg mange ganger. Albansk er en egen gren av den indoeuropeiske språkfamilien og har vært sentralt for moderne albansk identitet.
Antikken og Illyria
Antikke kilder omtaler flere illyriske folk og politiske enheter på det vestlige Balkan. Kystbyene hadde kontakt med den greske verden, mens romersk ekspansjon senere knyttet området til imperiets veier og administrasjon. Dyrrachium, dagens Durrës, ble en viktig havn langs Via Egnatia. Albanere beskrives ofte som etterkommere av illyrerne, men den nøyaktige kontinuiteten er fortsatt et forskningsspørsmål.
Bysants, middelalderen og Skanderbeg
Etter Vestromerrikets fall lå regionen i den østromerske, senere bysantinske, sfæren. I middelalderen konkurrerte bysantinske, bulgarske, serbiske, venetianske og lokale herskere om innflytelse. Gjergj Kastrioti, kjent som Skanderbeg, ble på 1400-tallet den mest fremtredende lederen for motstand mot osmansk ekspansjon.
Osmansk tid og nasjonal oppvåkning
Store deler av dagens Albania ble gradvis innlemmet i Det osmanske riket på 1400-tallet. Fire århundrer med osmansk styre preget administrasjon, religion, arkitektur, handel og samfunn. På 1800-tallet vokste den albanske nasjonale bevegelsen, Rilindja Kombëtare, fram med krav om språk, utdanning og selvbestemmelse. Kongressen i Manastir i 1908 ble avgjørende for et felles latinsk alfabet.
Selvstendighet og omveltninger på 1900-tallet
Selvstendigheten ble erklært i Vlorë 28. november 1912. Internasjonalt fastsatte grenser gjorde at mange albanere ble boende utenfor den nye staten. Mellomkrigstiden var preget av ustabilitet og kong Zog I. Italia invaderte i 1939; under andre verdenskrig fulgte okkupasjon og motstand. Etter krigen tok kommunistene makten og etablerte en ettpartistat.
Fra isolasjon til europeisk integrasjon
Kommunistregimet falt i 1990–92. Overgangen til demokrati og markedsøkonomi ble vanskelig, og kollapsen i pyramidespillene i 1997 utløste en dyp krise. Albania ble medlem av NATO i 2009, EU-kandidat i 2014 og åpnet medlemskapsforhandlinger i 2022. I dag preges landet også av rask turismevekst, utvandring, regionale forskjeller og en stor diaspora.
Kilder og videre lesning
Innholdet er redaksjonelt og kan oppdateres når nye kilder eller fakta kommer til.