En lang migrasjonshistorie
Albansk migrasjon begynte lenge før 1900-tallet. Etter den osmanske ekspansjonen på 1400-tallet flyttet grupper vestover, blant annet til Sør-Italia. Etterkommerne deres, Arbëresh, har bevart særegne språktrekk, sanger, religiøse skikker og mattradisjoner i århundrer. Senere vokste albanske miljøer fram i blant annet Istanbul, Bucuresti, Athen, Kairo og USA.
Migrasjon på 1900-tallet
I første halvdel av 1900-tallet søkte mange arbeid og utdanning i utlandet. Etter andre verdenskrig stengte kommuniststaten i praksis landet for fri utvandring. Å forlate Albania uten tillatelse kunne føre til strenge straffer, og familier kunne rammes av represalier. Ambassadekrisen i Tirana i 1990 ble et symbol på ønsket om å bryte ut av isolasjonen.
Den store utvandringen etter 1990
Da grensene åpnet, fulgte omfattende migrasjon, først til Hellas og Italia og senere til Storbritannia, Tyskland, USA, Canada og andre land. Økonomiske muligheter, utdanning og familiebånd har vært viktige drivkrefter. Diasporaen er ikke én ensartet gruppe: generasjoner, språkbruk og tilknytning til Albania varierer.
Diasporaen i dag
Albanere i utlandet bidrar gjennom pengeoverføringer, investeringer, gründervirksomhet, kultur og politiske forbindelser. Diasporaen har også bidratt til å synliggjøre albanske spørsmål internasjonalt. Utvandringen skaper samtidig utfordringer for Albania, blant annet tap av kompetanse og en aldrende befolkning.
En identitet på tvers av grenser
Albansk identitet omfatter mennesker med røtter i dagens Albania, Kosovo, Nord-Makedonia, Montenegro og andre deler av Balkan, samt etterkommere i diasporaen. Derfor bør ikke alle kjente personer med albansk bakgrunn omtales som født eller oppvokst i Albania.
Kilder og videre lesning
Innholdet er redaksjonelt og kan oppdateres når nye kilder eller fakta kommer til.